Lykkelinn

 

 

 

Linn Stokke (53) var en stjerne på scene, TV og film. Hun ble landskjent med Norges første komiserie «Hjemme hos oss». Hun og Hans Ola Sørlie ventet sitt andre barn da katastrofen rammet i 1988:

Der sto presten. Linn Stokke hørte at det ringte på, åpnet døren og på trappa sto han. Ordene som kom var ikke mange. Men de forandret alt.

Hans kjørte ut en tur sammen med sin far for å hente materialer til det nye barnerommet. I Linns runde, struttende mage lå parets andre sønn. Men det ble ikke Hans som bygget barnerommet ferdig. Bilen krasjet. Både han og faren døde på veien. Ble bare borte. Linn prøvde å forstå. Og da små biter av informasjonen begynte å synke inn sammen med det rå, ubarmhjertige sjokket, sa hun:

– Dette blir hardt arbeid.

Hjelper andre. Det er 26 år siden nå. Siden bestemte hun seg for å hjelpe andre i sorg. Gjennom jobben som traumeterapeut snakker Linn Stokke med voldtektsofre, med foreldre som har mistet barn. Tøffe samtaler.

– Du må på en måte ha vært der selv, ellers blir det mye teori. Da får det man har vært gjennom i livet, en ny mening. Det å miste noen du elsker dypt kan være et ubegripelig sjokk. Da er det viktig å få hjelp på veien, sier Stokke.

Atle er et fjell. Gode venner reddet henne da Hans døde. De bygget huset til Hans og Linn ferdig, sammen med Linns bror. I vennegjengen var også Atle Brynestad. To år etter ulykken var Linn klar til å åpne hjertet, og hun slapp ham inn. Linn og Atle har vært gift siden 1990, og har to barn sammen.

– Han er så ujålete. Han er en rot. Et fjell. Han har en enkelhet, sier hun om mannen.

– Er dere like?

– Jeg tror vi er både like og ulike, men akkurat der møtes vi veldig. Når vi går i naturen og er helt stille. Det beste med oss er at vi kan være stille sammen. Han har en enkel måte å se livet på som jeg liker. Da jeg traff ham, handlet det ikke om fine biler eller stashy ting, selv om han da hadde mye penger. Han har vært den samme om han har hatt mye penger, lite penger, mye penger igjen, og så blakk igjen. Og jeg har vært den samme jeg også.

Råere sorg. Linn fulgte opp det hun sa, på livets verste dag. Hun gikk skrittene, arbeidet hardt. Først med å bli et rolig og rotfast menneske. I 1999 hoppet hun av scenen, lukket døren og åpnet nye. I dag er hun sertifisert traumeterapeut og yogalærer med egen praksis. Men uansett hvor artikulert Linn Stokke var den gang, om hvordan hun skulle komme seg gjennom krisen, kan hun fortsatt oppleve at noe pipler til overflaten. Som rester av noe som er borte.

– Plutselig kan jeg kjenne på et enda råere aspekt av sorgen som jeg ikke har kjent før. Nå, så mange år senere. Da blir jeg veldig glad, det er en bit til som slipper taket. Det gjør vondt, men er en smerte som vi vil føle fordi den er så forløsende.

 

Utdrag fra et større intervju i magasinet HENNE.