– Det blir skriking rett og slett

Oljeanalytiker Thina Margrethe Saltvedt kjeder seg lett i komfortsonen. Flaks for henne at få dager går som planlagt.

Vi tok en prat med den driftige og dyktige dama om:

Drivkraften

– Jeg har en tendens til å hoppe på dypt vann og har ofte sagt ja til ting jeg ikke tør. Kan ikke si nei for jeg føler det er feigt. Nittini prosent av gangene går det bra, men om jeg feiler har jeg lært noe. Jobben er spennende, jeg blir utfordret og må strekke meg hele tiden. Jeg er ikke spesielt modig men tester meg selv og prøver å nå målene som befinner seg utenfor min egen komfortsone. Spenningen oppveier skrekken og nysgjerrigheten vinner over frykten, men enkelte ganger tenker jeg; «hva i all verden er det jeg holder på med?»

Vaner og tidsbruk

– Det nytter ikke å være et vanedyr i denne jobben! Det skjer så mye i markedet at dagen sjelden blir den du planlegger. Jeg blir heldigvis ikke stresset av det, da vile jeg ikke overlevd. Jeg har mange roller, i går holdt jeg foredrag for 900 mennesker, i dagmorges var jeg i Lillestrøm på frokostseminar og i morgen er det NRK-debatt. Andre dager sitter jeg stille og leser.

Jeg plotter alt i kalenderen. Booker møter et halv år frem i tid men jeg tenker ikke så mye på hva jeg skal neste uke, jeg fokuserer på denne uka. Når jeg kommer på jobb skriver jeg dagens gjøremål i punkter på en gul post-it-lapp på pulten. Jeg sjekker mail jevnlig uansett hvor jeg er og får svarene unna så det ikke ligger hundre mail og venter. Forberedelser er alfa og omega hvis du skal lykkes. Du kan ikke bare møte opp og holde en presentasjon, det blir sjelden bra. Jeg vil vite akkurat hvem målgruppen er for eksempel.

Vi må fremdeles bevise mer og får gjøre færre feiltrinn og det irriterer meg. Det er for få kvinner i lederposisjoner, samtidig som vi ser at noen menn kan feile grovt og få muligheten igjen og igjen.

Siden jeg dekker hele Norden blir det mye reising, jeg står opp mellom fem og seks og er tilbake sent på kveld. Jeg er sjelden hjemme fra jobb før 21.00. Det kan bli litt mye innimellom må jeg innrømme, men jeg er glad i å jobbe.

Det jeg gjør for å holde ut en intens hverdag, er å trene. Trening gir meg ro. Jeg løper i helgene, kommer meg ut og får brukt krefter. Hverdager trener jeg i fire-femtiden, og dra gjerne tilbake til kontoret etterpå. Venner og familie er også viktig, men det blir mest tid i helgene. Jeg trenger også andre impulser enn jobb.

Personlige egenskaper

– Jeg er analytisk av natur, liker å stille spørsmål, vri og vende på ting. Og jeg er definitivt et konkurransemenneske; jeg skal bli best, gi de beste analysene, det er ikke tvil om det. Om noen har kommet på noe lurt før meg så irriterer det meg. Jeg gir aldri opp, noe jeg lærte av foreldrene mine som krevde at jeg alltid fullførte det jeg begynte på. «Prøv igjen til du klarer det. Du må bare lære deg det».

Vi må kunne dele ideer og prosesser åpent uten å være redde for at andre skal stjele eller ta æren, ellers blir vi sittende på hver vår tue i stedet for å gjøre hverandre gode.

Jeg er en perfeksjonist og blir sjelden fornøyd med noe jeg gjør. Jeg tror at hvis jeg mister drivkraften som ligger i å hele tiden strekke seg, vil jeg gjøre en slett jobb. Det kan være slitsomt å aldri få den roen, det hender jeg tenker: «Herregud, kan du ikke roe deg ned?» Hehe. Jeg prøver å være fornøyd der jeg er, men det blir fort kjedelig.

Verdier

– Ærlighet setter jeg veldig høyt Jeg kan tåle at folk er kritiske, at jeg ikke alltid blir møtt med blide øyne – så lenge folk er åpne og ærlige. Og jeg ser hvordan det kan forsure et jobbmiljø hvis du ikke kan stole på folk. Jeg holdt på med et prosjekt i Danmark som jeg hadde ansvaret for, og en av gangene jeg dro ned dit oppdaget jeg at noen holdt på å stjele prosjektet mitt. Det var to uker før deadline. Jeg sa klart ifra til dem; «dette går ikke an.» Den type oppførsel skaper ikke noe godt arbeidsmiljø. Vi må kunne dele ideer og prosesser åpent uten å være redde for at andre skal stjele eller ta æren, ellers blir vi sittende på hver vår tue i stedet for å gjøre hverandre gode. Dessverre skjer det skuffende mye slikt rundt omkring.

Lederskap og samarbeid

– I gruppen jeg jobber i er vi veldig selvstendige, vi liker ikke å bli styrt for mye. Jeg mener en god leder skal utfordre uten å kontrollere, se individene og de ulike behovene og muligheter for utvikling hos den enkelte. En leder må også ta styringen og skape fremdrift når det trengs. Denne kombinasjonen er krevende så all kreditt til de som klarer det.

God skriftlig og muntlig kommunikasjon kommer ikke av seg selv, men må trenes på. Oljemarkedsanalysene, den grønne sektoren, oljeprisen, oljemarkedet, alt må henge sammen med hva resten av gruppen sier. Vi er et team på kryss av alle Nordea-landene som må fortelle en felles historie, selv om vi har fordelt ansvarsområdene.

Hvis vi ikke samarbeider og kommuniserer godt, kan vi få problemer med å forklare for kunden hvorfor våre historier ikke henger sammen. Vi har sett individualister som har kjørt på med sine greier og det fungerer ikke. Det har for eksempel skjedd at Nordea i forskjellige land har gått ut med ulike anbefalinger for kjøp av samme aksjer. Det går ikke, vi må snakke sammen.

Miljøet er direkte og det kan høres brutalt ut når folk roper til hverandre, men hvis vi har et halvt minutt på å avgjøre en sak så må det skje kjapt før muligheten er borte.

Trivsel på jobb

– Arbeidsmiljø betyr mye for meg. Jeg ble advart da jeg begynte i Nordea: «Du kommer ikke til å holde ut i mer enn et år!» Men det har gått bra – fordi jeg har kollegaer som backer opp på dårlige dager og som har respekt for hverandres kunnskaper og personligheter. Miljøet er direkte og det kan høres brutalt ut når folk roper til hverandre, men hvis vi har et halvt minutt på å avgjøre en sak så må det skje kjapt før muligheten er borte. Men, jeg skulle ønske at det var flere damer her. Mye har endret seg men vi er ikke i mål. I starten var det flere som lurte på om jeg var ansatt her for å smile. Jeg fikk noen rare blikk og møtte endel skepsis.

Jeg fikk også spørsmålet; hvordan i all verden skal du greie dette her? Jeg var riktignok den med høyest utdanning i hele rommet, med en doktorgrad i makroøkonomi og bakgrunn fra Norges Bank. Den yngre generasjonen er mer vant til kvinner og har en annen holdning, men vi må fremdeles bevise mer og får gjøre færre feiltrinn og det irriterer meg. Det er for få kvinner i lederposisjoner, samtidig som vi ser at noen menn kan feile grovt og få muligheten igjen og igjen.

Vi holder til like bak Majorstua skole, hundre personer i åpent landskap. Mye folk, skjermer, leven og støy. Som analytiker er det ikke så lett å lese og skrive her midt på dagen, så det gjør jeg på kveldstid eller i helgene. Det er et bråkete meglerrom og når det skjer noe stort blir det skriking rett og slett. Jeg har investert i øreklokker som får ned støynivået litt. Personlig trives jeg med landskap og gruppearbeid. Når folk har egne kontor må du liksom ha noe viktig å si før du banker på døra, men her kan fine diskusjoner vokse ut av en bitteliten ting. Den nærheten og dynamikken liker jeg.

 

Thina Margrethe Saltvedt (43) er sjefanalytiker makro/olje i avdelingen for Global Research i Nordea Markets globalt, styremedlem i Norges Forskningsråds Programstyre for samfunnsvitenskaplig forskning knyttet til petroleum (PETROSAM2) og sitter i Klima- og Miljøministerens Klimaråd. Thina har en Doctor of Philosophy (Ph.D) grad fra University of Manchester Institute of Science and Technology (UMIST), Storbritannia.

 

Saken har vært publisert på bertand.no

Leave a comment